På WordPress’ egne sider finnes det masse gode tips og FAQ mm. som forteller nøyaktig det samme som jeg går gjennom her. Men jeg har allikevel behov for å samle det jeg har lært om WP her – om ikke for annet så til eget bruk. Norsk wordpress laster du ned her.

Installér en FTP-klient. Filezilla er et bra valg.

1. Du laster altså ned wordpress.zip-filen.

2. Pakk ut mappa

3. Gå inn i mappa og åpne fila “wp-config-sample” i Notepad el. tilsvarende texteditor

4. Endre de delene av teksten som er markert med rødt i dette dokumentet (Den linken som er markert med blått følger du for å generere define-kodene som står under den).

- For å kunne gjøre disse endringene må du altså ha brukernavn og passord til en SQL-database på serveren din.

5.Endre filnavnet til “wp-config” etter at endringene i fila er gjort.

Deretter merker du alle filene i wp-mappa og zipper dem på ny.
6. Denne nye .zip-fila laster du så opp i root’en på serveren din. Til dette formålet vil du kanskje trenge Filezilla. (Dersom du ikke får pakket ut filene på serveren din, merk alle filene i mappa og last dem opp til root med filezilla.)

Buskerudstory from buskfyb on Vimeo.

Les mer for å se presentasjonen og de skisseaktige notatene mine til foredraget…

Notater:

Slide 1: Hei e-boka! Kjem du snart?

Slide 2: Om meg

Mitt navn er Petter von Krogh

Rådgiver ved Buskerud fylkesbibliotek . Årets bibliotek

Sitter i prosjektgruppa for det nasjonale prosjektet «E-LÅN»

Et pilotprosjekt kal finne ut om bibliotekenes rolle i en e-hverdag

Slide 3: Litt grunnleggende

Slide 4: Hva er ebøker?

Slide 5: Hva er et lesebrett?

E-blekk, sollys ingen hindring, Veldig bra batteritid, trenger belysning

Slide 7: Hva er et nettbrett?

• MFD – Det enkleste og mest behagelige måten å kjøpe/lese på.
• Baklys – «dataskjerm» med berøring
• Det er to som kjemper om kundenes gunst: Google og Apple med Android og iOS.
• Dette er de samme operativsystemene som Smart-telefonene har -dvs. De er også nettbrett, men mindre.
• Eller nettbrettene er store telefoner…
• Her kommer bildebøker til sin rett (vise Karsten og Petra app’en). Man kan også utvide konseptet – se neikop og jakob – lyd, touch osv.
• Undersøkelser at folk leser mer enn de gjorde før de begynte å lese på slike nettbrett.
• Det er nettbrettene som kommer til å gjøre at e-boka vokser raskere og raskere
• Unge idag er vant til skjermer ikke papir slik som før.

Slide 8: Nettbrett – FOTOS

Kommentere de ulike nettbrettene litt

Slide 9: App

• Program
• Forenkler prosess
• Snevrer inn – positivt negativt
• Kommer tilbake til apps senere

Slide 10: Kjem du snart?

Noen synes kanskje det er litt dårlig gjort å spørre om e-boka kommer snart. Den er jo kommet. På en måte.

E-boka har vært teknologisk mulig i over ti år, nettbrettene også, men den kommersielle suksessen har uteblitt fordi Papiralternativet har vært så mye bedre.

Slide 11: Ja, E-boka kommer

• Ja, En indikasjon på dette er jo blant annet samlaget sin forside som prydes av Jakop og Neikop – app’en. Mye buzz rundt e-bok. Vi merker det med e-lån også, e-bok selger seg sjøl som sak.
• Amazon Kindle/Amazon.com en enorm suksess
• Selger flere e-bøker enn papir, og flere Kindle enn hardbacks
• Prosentandelen øker stadig (Salget av p-bøker øker faktisk også) (USA)
• Billig!
• Kjapt!

Slide 12: Undersøkelse fra USA

Det kom en ny undersøkelse fra USA nå i oktober og den viser at1/6 amerikanere leser e-bøker. Det er en dobling siden 2010.

Vi ser også at det er mange storkonsumenter som bruker e-bøker.

Eirik Newth skrev om denne undersøkelsen på bloggen sin, og fikk følgende kommentar:

Slide 13: Vil e-boka erstatte p-boka?

Slide 14: Nei, e-boka vil ikke erstatte p-boka ennå

• Nei, p-boka har fremdeles per se noen kvaliteter som ikke e-boka har
• Først en tilleggskanal – slik som nå. Papir er hovedformatet
• Lever godt side om side pr idag, men styrkeforholdet er inne i en naturlig endring. AKKURAT som resten av samfunnet i informasjonsalderen/e-alderen vi er inne i.
• Den fysiske bokhylla vil alltid eksistere. Vinylplater
• Foreløpig særlig for storkonsumenter, men med nettbrett har plutselig mange ikke-lesere også en GOD ebok-leser
• Svaksynte har stor glede av e-boka med Zoom-mulighetene

Slide 15: Miljøvennlig?

Miljøvennlig? Om dette strides de lærde. Det er mange usikre variabler. Men på tross av at P-boka skal lages av papir fra trær, produseres med blekk og maskiner, shippes ut med lastebiler, fly og båt er likevel lesebrett/nettbrett fremskaffet ved hjelp av CO2-tunge prosesser.

Det kommer stadig nye versjoner..

Er man en ivrig leser vil det være mer miljøvennlig å gå for e-bøker.

Men man reiser ikke til sjappa, men sitte rhjemme: les: mange usikre variabler

Vi trenger ikke alle boksjappene,

Slide 16: Papir vs. E-bok Tankekart

Bruke 3 minutter på å lage et tankekart sammen med salen

Pros/Cons til tankekart – mine stikkord:

Tradisjon

Pris produksjon, pris ut

Umiddelbar

Udefinerbar aura på p-bøker

Tilgang

Utvalg

Miljø

17. E-bok i Norge

E-lånsprosjektet i Drammen, stadig flere bibliotek snuser på og tilbyr e-bøker

Amazon

Utvalget av norske bøker er ikke godt nok enda

En god teknologisk løsning mangler

Et godt samarbeid mangler. De store forlagene satser alt på bokskya, mens de små går inn i iBookstore – 289 titler på norsk i dag

Det er mye lettere og hyggeligere å være iBookstore eller Amazon – kunde enn Bokskya-kunde slik det er i dag – men ikke hvis du skal ha norske bøker

Og det er enkel tilgang som gjør at folk velger e-bok

Piratkopierings-trussel:

NRK-Beta Doktrinen – å være beste tilbyder av eget materiale gjelder.

Slide 18: Bokskya

Slide 19: App-bøker

Slide 20: Bokhylla.no

Nasjonalbiblioteket

48.000 bøker fra 1990-tallet

.pdf

Slide 21: Men kan vi ikke bare…

Slide 22: Intrikat system/bransje

Det er så mange aktører og tekniske løsninger

Det segregerende internett

Det ekskluderende internett

Problemer som i wikipedia, som i Facebook – sensur/manipulering

Mulitnasjonale konsern

Kan strekke økonomiske satsninger og tilbud til sluttbruker langt – subsidierte brett og bøker for å fange brukere – Amazon feks med supertilbud og sykt lavt prisede brett.

Norsk utkonkurreres av engfelsk inntil videre

289 norske bøker på Ibookstore idag

Alle de store forlagene i Norge eier bokhandlere også. Dermed tas forhandlerleddet med inn i vurderingene de gjør…

Men vi trenger jo boksjappene: Amazon Showroom

App-bøkene er med på en fragmentering

Stort marked for den som greier samle alt

De store konsernene kan lene seg på veldig store markeder som garanterer mye større salgstall

Ledende i teknologiutviklingen, og tar STOR fortjeneste på alle solgte bøker

Slide 23: Sist men ikke minst

Språkdimensjonen er veldig viktig.

Nordmenn leser veldig bra engelsk

Vi trenger et norsk tilbud som er på høyde, og vi trenger det ganske så fort.

Slide 24: Takk for oppmerksomheten!

Kontakt meg gjerne om dere vil

Oslo region European office (ORE) arrangerer idag et prosjektutviklingskurs på Papirbredden i Drammen. Kursprogrammet finner du her: Program prosjektkurset. Tenkte jeg skulle skrive litt om åssen kursdagen min var.

“Trenger du Europakunnskap? Vi er din døråpner til Europa.” er slagordet til Osloregionens europakontor.

Det er forsåvdt derfor jeg deltar på dette kurset også. -For at jeg og min arbeidsgiver, fylkebiblioteket i Buskerud, skal forstå mer av prosessene rundt prosjektutvikling og deltakelse i EU-programmer.

Papirbredden, foto: Buskerud fylkesbibliotek

1. Introduksjon

Heidi Tovsrud Knutsen, internasjonal koordinator ved Høgskolen i Buskerud, ønsket velkommen.

Carina Hundhammer, (ORE) og Till Christopher Lech, (Forskningsrådet) innledet sitt foredrag med et slags rollespill der en kommuneansatt får en god ide sammen med en representant fra et forskningsinstitutt.

19 sektorprogrammer
Ingen geografiske begrensninger

Eksempler:

a. Helseprogrammet
b. Progress – “sysselsetting og sosial solidaritet”

c. Daphne III – Bekjempelse av vold

d. Forskningsprogrammet – FP7 – ERA – building on partnerships

FP7 har 10 undertema som hvert har sine kontaktpersoner som hjelper norske søkere med å kome i gang med søknader og å få støtte fra EU.

ORE har ansatte i Brussel som hver har sine ansvarsområder.

2. EU-programmer Norge kan delta i

v/ Till Christopher Lech, Forskningsrådet.

Lech har selv ansvaret for ansvarsområde ICT (Information og Communication Technology.

Gode grunner for å søke EU-midler:

Trinn 1:

• DEN GODE IDEEN
• ET ULØST PROBLEM – SÆRLIG OM DET DREIER SEG OM INNOVASJON
• FINANSIERING

Men en god symbiose av disse tre er nok det beste utgangspunktet du kan ha for å søke penger i Brussel.

Trinn 2: finne det riktige programmet å søke i. Bruk gode kontakter og rådgivere rundt deg – Forskningsrådet, Innovasjon Norge,
Trinn 3: bli sikker på: Passer ideen min virkelig til dette programmet?

Vel, hva er intensjonen med disse arbeidsprogrammenehvordan oppnår vi en perfekt match mellom idé og program?

• EU-prosjekter skal utføre EU-politikk
• EU 2020 Strategy er delt inn i Smart Growth, Sustainable Growth og Inclusive Growth
• Det finnes Top-Down programmer og Bottom-Up programmer
• HVa og hvorfor passer din søknad? Outcome, Resultater, og “hvorfor blir Europa et bedre sted når dere er ferdige med prosjektet?”
• Søknaden din må være inne i god tid.

Lech delte så ut to beskrivelser av et av ICT-programmene til EU, ett fra 2007-2008 og ett for 2009 – 2010. Hvordan har beskrivelsene av disse programmene endret seg på disse to årene? spurte Lech oss. Vi fikk noen minutter til å lese over de to beskrivelsene, som var skrevet på et krevende og byråkratisk engelsk – som seg vel hør og bør. MEn joda, det var absolutt endringer å spore, endringer som det kan vre viktig å merke seg om man skal forstå hva/hvem det er man søker penger hos, og hva de ønsker å stimulere til ved å gi nettopp deg prosjektmidler.

Sammenligne programmer -Det kan være veldig nyttig å se på historikken til et program, hvordan har utlysingsteksten endret seg? Ved å lese tidligere utlysingstekster blir det lettere for deg å se i hvilken retning programmet ønsker seg – og deg.

Selv om man står noe friere nær man søker innen Bottom-Up prosjekter enn Top-Down, er det like viktig å linke til oppnåelse av EUs politikk der også!

Effekt/resultat av prosjektet – altså ringvirkningene/ettervirkningene/effekten etter at prosjektet er gjennomført er helt sentralt. -Og det skal tas med i prosjektsøknaden hva effekten av ditt prosjekt skal være. – Husk at det er jo dette programmene er til for! – Positiv påvirkning!

Databaseteddies, Foto: Linda Hartley

Lage en tabell – Sett opp en tabell der dsu tar med forlangender i programmets utlysingstekst, og sett opp de delene av ditt prosjekt som svarer til disse i kolonnen ved siden av.

Analysere prosjektportefølje – Prosjekt blir ikke støttet flere ganger, og det bør heller ikke være altfor likt andre prosjekter. Finn deg samarbeidspartnere. – Kanskje finnes det institusjoner som er dyktige på å skaffe midler fra EU-programmet, og kanskje bør du ta kontakt med disse for å høre om de har noe i emning som du kanskje kan være del av.

Background Documentation – Se på politisk kontekst for temaet/fagfeltet du søker penger innenfor, reflekter rundt hvor ditt prosjekt plasserer seg.

Få dessuten tak i arbeidsprogrammet tidlig. Ta kontakt med f.eks ORE, Forskningsråd e.l. for å få tak i dette tidlig. Du kommer til å trenge tid. Det er ikke sannsynlig at det blir en perfekt match mellom ideen din og programmet. Ikke prøv å tilpasse deg programmet altofr mye. Kjør heller prosjektet ditt litt lenger slik at det heller favne om tankene i arbeidsprorgrammet i neste omgang. Eller: se deg rundt – kanskje passer din idé inn i noen andres prosjekt e.l. – dette kan være en strålende måte å begynne nettverksbygging på.

3. “One-pager’n”

En One-page Summary of the EU project idea/proposal er det ideelle utgangspunkt for å lykkes med å formidle ideen din med prosjektet. Et prosjekt er som regel såpass innholdsrikt at det vanskelig kan formidles uten at du fyller ut en “One-pager”. Denne er et resultat av BEst practises, og er i grunn noe så enkelt som et verktøy for å hjelpe deg å kommunisere en prosjektide. Med denne får du samlet nøkkelinformasjon slik at du kan verifisere om ideen din adresserer arbeidsprogrammet godt eller ikke.

La utfyllingen av One-pager’n være artig. Ikke vær byråkratisk i språket, slipp deg (litt) løs.
Formuler deg kort. Hvis du kan formulere ideen på tre linjer er det trolig en ganske moden idé.
Hvis det ikke faller naturlig å fylle ut alle feltene; la de være blanke!

Etterhvert blir ikke One-Pager’n så vitkig mens du formulerer selve prosjektet. MEn den kan komme til god nytte igjen når du skal skrive en Abstract av søknaden.

4. Prosjektpartnere

rock step kick step kick step big kick, Foto: Tim Bayman (doublebug@flickr)

Begynn med de du kjenner
Tillit til partnerne er veldig viktig
Jobb med de beste, the main players in the field!
Dårlig stemning i begynnelsen av et prosjekt blir sjelden bedre med tiden
Du kan søke etter partnere. Men å bygge om et helt konsortium med et partnersøk anbefales ikke
Du må være synlig. Synlighet er viktig for å bygge nettverk og å skaffe partnere

Et konsortiummøte tidlig i prosessen anbefales på det sterkeste. Partnere som ikke møter på et slikt førstemøte før man sender inn søknaden utelates ofte – man er nødt for å stole på at folk stiller opp underveis i prosjektet. Man må vite sikkert, ikke bare anta

Ikke velg partnere fordi de ser bra ut på papiret eller fordi de er venner. Tenk Europeisk, ikke velg partnere som er for lokale!

Lag så en tabell over konsortiumet du har skapt. (Lech liker tabeller fortalte han). Hvis det viser seg at noen av partnerne er overflødige må man ta den tunge telefonen til den det gjelder og fortelle dem om beslutningen. Det er selvfølgelig viktig at hele konsortiet er enige om dette på forhånd. Tips er å avklare veldig nøye på forhånd av samtalene at alle kan risikere å ryke ut mens man konsoliderer prosjektet, slik at alle er forberedt. Det blir gjerne koordinators jobb å ta ut de som må ut, og vedkommende gjør det mye enklere for seg om alle deltakerne er forberedt på at så kan skje før man setter i gang med samtaler.
En annen situasjon som kan oppstå er at en partner ikke leverer/leverer for seint/leverer for dårlig i søknadsskrivingen. Disse bør da tas ut av prosjektet. Man bør være sikker på ansvarsfølelsen og commitmentet til hver eneste prosjektdeltaker.

5. Rollespill/Case

Alle skulle trekke en lapp som ga oss en rolle, f.eks at vi skulle representere et slovakisk universitet med et godt matematisk fakultet, bedrift i Danmark som lager gamingsoftware o.l. Deretter skulle vi mingle og finne potensielle samarbeidspartnere til et konsortium. Dette for å gå gjennom noen av mekanismene som hører med til det å bygge opp partnerskap med andre.

Det ble en artig øvelse å late som man var en helt annen en man er til daglig. Jeg skulle representere et teknisk universitet i Israel og endte opp med å samarbeide med noen om å skulle utvikle et E-læringsverktøy for en stor polsk bedrift med behov for å forbedre sin Knowledge management. Ogsåvidere…. Det ble en artig liksom-prosess som vi ble svært engasjerte i – og vi hadde det gøy underveis.

Etterpå presenterte hver av gruppene sine liksomprosjekter, og alle hadde greid å få til noe bra i løpet av den utvidete lunsjen

6. Søknadsfasen

Sentrale dokumenter:
Arbeidsprogram, utlysingstekst, søknadsmal med forklaringer, Guide for applicants – guide til programmet, bakenforliggende policy dokumenter, deltagerregler, Consortium agreement.

Sammendrag av prosjektet bør det legges mye arbeid ned i. Det er dette evaluator leser først, og er avgjørende for prosjektets videre liv. Bruk tid og gjør det ordentlig. Det samme gjelder presentasjon av søker og partnere. -ikke bare klipp og lim fra hjemmesidene dine, men skriv en tilpasset tekst til prosjektsøknaden.

OREs Carina Hundhammer om prosjektstruktur

Arbeidspakker: metode for å gruppere aktiviteter og oppgaver i et prosjekt. Arbeidspakkene kan gå parallellt eller følge etter hverandre. Hjelper til å skape faser i logisk rekkefølge i prosjektet. Hjelper også til å definere “deliverables” og milestones.

Det er viktig at du er konsis i søknaden, at ting kan telles, at det er målbart. Antall timer du skal bruke osv. Må være nøyaktig.
Du må alltid regne med egenfinansiering på mellom 20-50%. Dette dekkes ofte opp med arbeidstid, men ikke alltid. Du kan selvfølgelig få støtte fra sponsorer. Men pass litt på her, det kan være en grense for hvor mye offentlige midler du har lov til at prosjektet er støttet med, så sjekk ut tildelingsdokumentet fra der du har fått midler. Annen støtte bør også omtales i “Letter of intent” fra partnere.
Dokumentasjon er svært viktig. Møtereferater f.eks betyr mye. Skriv referater, få deltalkerne til å skrive under på referatene så du kan bevise at de deltok dersom du blir spurt. Behold dessuten alle kvitteringer og bilag.

Dette var mine notater fra denne dagen.

Description

The Presidency of the Nordic Council of Ministers rotates annually between the five Scandinavian countries. Finland holds the Presidency for 2011 and as part of its agenda, the Ministry of Education and Culture organized an expert seminar in partnership with the Helsinki City Library. Public library authorities, library managers and other actors in the field participated in discussing the theme “The Future Library”. The participants came from all around the Nordic region as well as the Baltic countries and Russia.

Petter von Krogh from Buskerud County Library was involved in a project to map out the library network in an innovative way that produced useful and, at times, surprising results.

More info: http://lukterdetframtid.org/

Reporter: Harri Annala
Filming and editing: Tuomas Lipponen
Date of filming: 14.10.2011

My notes for the presentation is published here.

HP Pavillion DV9000 PC (fra ca. 2009)
2 GB Ram
AMD Turion64 X2
Windows 7 Enterprise
Webcams:
Logitech C910 1080P (kr. 895 i 2010)

Creative Live!Cam Voice

Logitech C910

HP DV9000

WEBCAMS

Jeg brukte mye tid på å installere all programvaren jeg ønsket meg. Drivere og tilhørende programvare til web-kameraene tok også tid å laste ned og installere. Jeg hadde to webkameraer som ikke ville fungere også. Et Microsoft webcam viste seg å ikke fungere på denne Win7-installasjonen min, samt at jeg hadde et eldre Creative kamera som ikke funket fordi det ikke finnesoppdatert programvare for det til bruk på Win7.

-Så når til og med et Microsoft-webkamera ikke fungerer på Microsoft Windows 7 er det viktig å teste ut alt utstyret i god tid før streamingen skal finne sted

Backup-maskin

Det første jeg opplevde da jeg skulle begynne streamingen min var tekniske utfordringer. Behov for å gjøre administrative grep på maskinen. Det er derfor viktig å huske på å ta med seg to maskiner/opptaksenheter på location slik at man uansett har et godt opptak i back-up dersom selve streamingen skjærer seg. For selv om det er å fint å se ting skje live er det enda viktigere å kunne tilby opptakene i ettertid – akkurat når folk selv måtte ønske det. Dersom man bruker Vidblaster (jeg kommer til dette seinere) og ikke har med seg en ekstra maskin kan man la en recorder-modul i Vidblaster gå mens manforsøker å løse andre problemer. – Men dette funker selvsagt bare så lenge det er teknisk mulig å kjøre VidBlaster.

Ta med deg to-2- maskiner på location

Programvare

Jeg prøver meg med VidBlaster Trial version. Dette virker som et ypperlig program som gjør video/bildemiksing mellom flere kamera/skjermbilder m.m. enkelt.

Det virker på meg som at VidBlaster Trial Version har en begrensning på antall kamera: Jeg får bare til to om gangen.

VIDBlaster Skjermdump

LYD:

Lyd er definitivt en issue som er uhyre viktig!
Å bruke laptop-mirkofonen til opptak selv i små rom gir altfor dårlig lyd – det gir ekstremt mye sus og er uegnet.
Kameraene
USB-mikrofon som er god til formålet trengs
Men trådløs mikk erogså essensielt for oss – mygg og håndholdt. Har fått et godt tips til et solid men rimelig alternativ

Nettverkstilkobling:

NB! Ha med nettverkskabler – 1.5 – 5 og 10+ meter når du er på oppdrag.

Streaming-klient:

Jeg har såvidt testet ut Bambuser
Dette viser seg å væe et spennende altenrativ. Det er lett å linke det til Vidblaster og andre programmer slik at du kan jobbe på lokal-nivå mens du streamer via Bambuser. De har også en bra app til smarttelefoner som muliggjør rask streaming fra telefon fra både Wi-fi og 3G.Bambuser er gratis, men krever at du logger inn.
Når du streamer via bambuser får du tildetl en url som du kan dele med andre slik at de kan se på streamingen din. Kommentar-funksjonen fungere også glitrende i Bambuser. Nå gjenstår å teste mere utstyr, flere streaming-klienter og så komme tilbake med flere ting jeg har lært om streaming.
 

SLIK JOBBER DU

-Fra oppdrag til ferdig produktFASENE I ET WEBPROSJEKT: 

Målsetning og strategi
- Situasjonsbeskrivelse
- Visjon
- Forretninngsmål
- Målgruppe
- Strategi/Tiltak

Danner grunnlag for løsningsforslag

Struktur
- Sitemap. I alle fall en grov tanke om sidekart/oversikt over sidas innhold. Mye smartere å begynne her enn å begynne med design. Bruk tankekart – f.eks Freemind eller Mindomo.
- Konseptskisse. Konseptskissa forklarer hvordan vi ser for oss å disponere plassen på sidene, hva man velger å fokusere på i prosjektet

Design
- Grafisk Design med mest mulig reelt innnhold
- Navigeringseksempel
- Lages i Photoshop, Illustrator e.l.

Implementering
- HTML, grafikk, css, osv.
- Integrering mot publiseringsløsning (CMS)
- Eventuell programmering av spesialfunksjoner

Dynamiske websider

VI GIKK GJENNOM:

• Opprette en ny site fra bunn av
• Grunnleggende CSS med manuelle koder
• Litt om templates
• Behaviors
• Vise hvordan vi legger inn Flash-animasjoner i DW.

Lag Site og side(r):

Du må lage en site – Site>New>Html (none)

Så må du lage en ny side. Dette skal være forsiden: File>Save as (Lagre som index.html)

legg inn det du ønsker deg av tekst. Kan godt holde deg i Design-view mens du gjør dette.

Lag et CSS stilark:

File>New>CSS>Create
Dette gir deg en ny side som blir formattert som et CSS-dokument.

Vi skal nå legge inn ulike regler som gjør at vi kan tre disse over de andre sidene våre.

Når du skriver CSS i DW:
Mellomrom er ikke av betydning, så når du legger inn linjeskift og mellomrom i DW er det bare for at det skal bli enklere å gå inn i dokumentet i ettertid, det påvirker ikke scriptet.

Save as>Stilark
Hold tunga rett i munne når du lagrer! Alt skal ligge i Site-mappa!

Det er viktig at redigering som gjelder hele siten du gjør seinere skjer i stilarket, slik at endringene påvirker alle sidene!

Så skal vi altså tre dette Stilarket over index-sida vi har laget:

CSS Styles
All Rules/Properties
Trykk på lenke/kjetting ikonet
Trykk på Browse
Finn stilarket du har lagret på siten. NB! Viktig å huske hvor du har lagra stilarket!
Trykk OK

Etter at du har tredd et CSS-stilark over ei side vil valg av eksempelvis H1 (header 1) i etterkant følge reglene innafor stilarket.

CSS kan også brukes på enkeletelementer. Dette gjør du ved å trykke på NEW CSS-rule (ikon ved siden av lenke-ikonet) og definer en ny regel.
Så bruker du denne regelen på de elementene du vil ved å merke dem og velge den nye regelen du har laget fra Class i properties.

Dermed kan du seinere omdefinere regelen du har laget, og dette vil påvirke alle elementene du har knyttet regelen til.

Behaviors:

Shift+ F4 gir deg tag inspector
Denne viser deg oversikt over f.eks hva som vises når du holder musa over et element på nettsiden.
Inni Tag Inspector kan du legge til effekter, eks. Shake som gjør at elementet under muepila dirrer når man klikker på det eller lignende.
En annen effekt her er Pop-up vindu

Lagre effekten du legger til
Test effekten med en forhåndsvisning

Legge til FLASH-animasjon:

Pass på at flashfila (.swf) ligger i Site-mappa på forhånd
Insert>Media>.swf – velg fila i Sitemappa og gi den et navn
Da kan du trykke play i properties panel for å se flash-fila

(Starter Page er forøvrig ferdigdefinerte CSS-startsider. Det finnes mange bra slike på Adobe sine sider f.eks.)

Nok en gang noen raske notater altså. Håper du kan ha glede av dette likevel

Som sagt, dette er raske nedskrivinger jeg gjorde under nettforelesningen ved HiT denne dagen. Det meste stemmer nok, mens andre ting kanskje er ufullstendig.

Premiere er nok ikke det man tradisjonelt bruker til å lage animasjoner. Keyframe er mer naturlig å bruke til dette. .- Men altså: Tenk lagvis. Legg videon bakerst.
PNG, PSD, JPG osv er gangbare formater for objekter som du ønsker å animere med.

Gå inn i effect controls:  File New>Sequence Hent en video å bruke som bakgrunn Høyreklikk og velg scale to framesize dersom filmen er utafor bildet. Så henter du objekter og eller bilder du vil animere inn i filmen. Legg det på linja, slik du legger tekster og bilder på til vanlig.

I Preferences > General kan du velge hvor lenge et bilde skal vises (still image deafult duration). 12 frames per second eller mer er ok, velg flere om det skal være proffere for å si det sånn.

Du kan klikke på bildet og legge det hvord u vil og forandre tørrelsen, rotere etc med dette bildet. (som du altså har lagt oppå filmen under). Du kan som vanlig dra effekter fra effect controls over på bildet du skal animere.

Motion: Herunder finner du position og scale.
Rotation og Opacity finner du litt lengre ned. Disse er lure å kombinere med Motion for å gjøre animeringene smoothere.

Husk at du kan låse elementer nede på timeline’n slik at du ikke beveger feil objekter idet du skal flytte på andre etc.
Tenk pixler, dersom du skal lage objekter i photoshop ,så bruker du Av og til når du skal animere objekter kan det lønne seg å dele det på tidslinja hvis de skal animeres på litt forskjellige måter.

Med Lightning effects kan du opplyse spesielle steder på filmen, spotlighte kan du si , og du kan manipulere lyset i opptaket ditt.

Tint effekten går på farge, og gjør at du kan endre på objekters farger.

Filmer til inspirasjon:

Rybscynski har laget kule filmer – steps bl.a.

Peter Campus Three transitions (1973)

Greenscreen:

Det må ikke komme skygger på blue/greenscreenen, for da blir fargene vanskelig å nøkle vekk. Vel, du må hente bildene med bluescreenen/greenscreenen bak inn i Adobe Premiere.
Det lønner seg å hente inn hele mappen, for da beholder du rekkefølgen på bildene de er tatt i.
Dra de ned på tidslinjen. Marker alle, høyreklikk og scale to framesize om det er nødvendig.

Merk alle>Høyreklikk>Nest – da opprettes en ny egen sekvens kalt ‘Nested’. Slik kan du forholde deg til alle stillbildene som en hel animasjon, og ikke enkeltbilder. Men ved å dobbelklikke på den nestede sekvensen kommer du inn og kan redigere i enkeltbildene som utgjør den nestede animasjonen

Nøkle farge:
Effectsfanekortet > Keying > Color key eller Chroma key eller blue screen – prøv dere fram hviolken som er best. Dra effekten over på klippet, gå til effects control. Velg pipetten og definer hvilke farger som skal være gjennomsiktige Bruk også effektene for Edge for å sveise inn objektet bedre til bakgrunnen den skal plantes inn i .

Har du striper som ikke vil gå bort, bruk Crop. Dra Crop over på klippet, gå inn i effects control.

Man kan finne en del tips her om hvordan lage dukker og bakgrunner til animasjon, og grunnleggende utstyr og teknikker i stop motion animasjon: hos kreativfilm.no