Petter gjør seg noen tanker og erfaringer

Idag var jeg sammen med elevene ved Sogn jord- og hagebruksskule (SJH) og snakket om bruk av web og sosiale medier som verktøy i markedsføring. Mye tar utgangspunkt i nettopp SJH og hvordan de kan tenke når de ønsker å bruke weben til å fylle opp skoleklassene neste år. Jeg brukte to videor i presentasjonen, en om web 2.0 og en om Google Docs. Disse ligger nederst i bloggposten her og er også innbakt i Slideshare-presentasjonen under.

Slide nr. 6 tar for seg SJH som en case, og jeg satt opp 14 punkter som kan være greie å styre etter når man går i gang med aktiv bruk av mulighetene på web’en:

1. SJH er: Kvalitet, integritet, bærekraftig. ALDRI glemme dette – vær stolte!
2. Bedre fullt og helt enn stykkevis og delt – Du MÅ kunne følge opp det du setter i gang med- ellers risikerer du å miste interesse og troverdighet og followers osv.
Alltid vurdere tjenestenes hype vs. nytteverdi for en sjøl
3. Alle skal med – Web 2.0 skal være et av redskapene på gården:

• Test ut denne redskapen.
• Dermed blir den avmystifisert.
• Eksperimenter med redskapen og finn ut om den dekker deres behov.

4. Bruk allerede eksisterende nettverk og inviter dem! Bland dere med dem! De tar dere videre ut i verden via sine nettverk igjen.
5. Tilby folk noe – gi dem noe de blir “glade” for.
6. Hvis andre gir noe, gi tilbake! – Comments, henvendelser, – tenk brev/mail – helt naturlig å svare på! Så også med comments etc.
7. Alltid være positiv!
8. Vær oppsøkende – delta i det offentlige rom (i utvidet forstand)! – Aktualiser dere selv!
9. Vær smart – få andre til å snakke om dere! – Vær selektiv med hva du velger å bruke tid på å pushe ut av informasjon! Ikke stjel folks tid uten grunn.
10. Tilrettelegging – gjør det enkelt for andre å skrive om dere – tekst, logo, bildemateriale, video, geotags, metadata, tags, embed-mulighet etc. osv. – Og sørg for at det ALLTID er linka til SJH sine sider – det er dit du vil ha dem, for der skal de finne alt de måtte trenge!
11. Opprett kontakt med journalister – treasure it!
12. Tenk vinklinger, tenk saker, tren dere opp til dette!
13. Når mange er involvert i arbeidet – husk på helhet og strømlinjeforming på alt som går ut – tydeliggjøring av budskap – unngå forvirring hos mottakerne!
14. Stol på eget produkt, SJH er bunnsolid, jmfr. punkt. 1!

Videoene jeg brukte i presentasjonen:

Jeg laget forøvrig også en enkel liste med lenker til noen bra tjenester på nett.

Her legger jeg ut en video som jeg laget til Digitalt Fortalt. Videoen er laget som et bidrag til Kulturminneåret 2009, og jeg valgte bilkort som  mitt kulturminne. Synd jeg ikke kan embedde rett fra Digitalt fortalt her. Men embed-funksjonalitet er på trappene  hos Digitalt fortalt, heldigvis!

ABM-utvikling har nå publisert Stastistikk for arkiv, bibliotek og museum for 2008. Under følger noen utklipp fra delen som omhandler bibliotek .

“I 1999 var 19,5 prosent
av utlånet anna enn bøker, medan talet for 2008
var 30,3 prosent.“

“Det er dei minste kommunane
som har det største utlånet av bøker for
barn, noko som heng saman med at kombinasjonsbibliotek
er vanlegare her enn i større kommunar.”

“…utlånet av faglitteratur går ned når kommunestørrelsen
går ned.”

“Talet på
møter og kurs fylkesbiblioteka heldt gjekk opp frå
318 i 2007 til 373 i 2008, og det var meir enn 11 000

deltakarer på desse. 263 av kursa og møta var for
folkebibliotektilsette, med 7 500 deltakarar.”

“Talet på løpande periodikatitlar har variert ein
del i perioden 1999 til 2008, men ser ein på tala
frå 1999 har nedgangen vore på over 42 prosent.
Ein del bibliotek har sagt opp mange trykte abonnement
og valt å gå over til berre å ha elektroniske
titlar dei siste åra…“

“Bestanden
av e-bøker har no kome opp i 1,15 millionar.
Nasjonalbibliotekets hausting av norske nettsider
gir ein bestand av andre digitale dokument på
over 1.4 milliardar, men utelet ein Nasjonalbiblioteket
vil det berre vere ca 55 000 andre digitale
dokument. Det er 480 000 digitale AV-dokument
i norske fag- og forskingsbibliotek. Utover dette
er den digitale samlinga tynn viss ein ikkje reknar
med alle databasane som biblioteka har tilgang
til. Digitaliseringsprosessen i norske fag- og forskingsbibliotek
har kome overraskande kort når
ein tenkjer på kor mykje det blir snakka om dette
i miljøet.“

“Sidan 1999 har tilgangen til
elektroniske ressursar auka kraftig og ein kan sjå
at utlånet av dei fysiske samlingane har flata ut på
landsbasis. Dei elektroniske kjeldene vil bli stadig
viktigare for brukarane, og ein registrerer at bruken
stadig aukar.“

“Fleire og fleire bibliotek melder tilbake at meir
av arbeidstida blir brukt til andre ting, til dømes
rettleiing/undervisning , søk i databasar, digitalisering
med meir.”

Framtidas bibliotek?

I arbeidet mitt har jeg med bibliotek og framtida å gjøre. I denne sammenhengen er selvfølgelig nettjenestene som biblioteket kan tilby et viktig område. Svært mange bibliotek sine nettsider ligger under kommunen sitt nettsted.
Når man så benytter seg av implementerbare tjenester som i dette tilfellet Youtube, kan det komme litt skeivt ut.  Det som begynte med en interessant video om biblioteket sin fremragende tekno-lab devotekBank1, blir med ett eneste klikk til scenarier à la dette skjermbildet. Rammet inn av kommunen sin logo og påskriften Kulturtjenesten og biblioteket blir det hele nokså fjernt.
Youtube er en kanal med et nokså grovkornet filter, og det fins nok verre ting enn puppedamer kulturtjenesten ufrivillig kan bli en kanal for.