E-bok foredrag under Nynorske litteraturdagar 2011

Under årets utgave av Nynorske litteraturdagar holdt jeg et foredrag om E-bøker. Det fant sted på Flåmsbrygga hotell. Det var en engasjert gjeng med deltakere, og sammen laget vi et kjapt tankekart rundt e-bøker mens foredraget pågikk. Det skal nevnes at foredraget var delvis basert på Dag Erlend Lohne Mohns slides om prosjekt E-lån ved Buskerud fylkesbibliotek.

Les mer for å se presentasjonen og de skisseaktige notatene mine til foredraget…

Under overskriften «Superaktuelt foredrag om e-bok marknaden» i festivalavisa sto det:

E-bokteknologien har vore på marknaden i over ti
år, men tok ikkje av før Amazon lanserte lesebrettet
Kindle på seinhausten 2007. Etter fem og ein halv
time var alle lesebretta rivne vekk, og mange medium
meinte at ein no hadde sett det siste av papirboka.
Tre år seinare kom iPad’en på marknaden, og denne
har – saman med ei rekkje andre nettbrett – utvida
e-bokmarknaden mykje.
Sjølv om e-boksalet frå nettbutikken Amazon overgår
salet av fysiske bøker, er stoda ei ganske anna
her heime. I april i år blei den norske e-boktenesta
Bokskya lansert, men fekk dårleg mottaking.
– Bokskya er verre enn ingenting, skreiv teknologi-
nettstaden NRK Beta. Men e-boka i seg sjølv kan då
vel ikkje vere så ille?
Rådgjevar ved Buskerud fylkesbibliotek, Petter von
Krogh, vil halde eit foredrag om nettopp dette. Han
legg opp til ei generell innføring i bruken av e-bøker
og om e-boka sitt potensiale. Petter vil òg oppdatere
oss på utviklinga på den norske marknaden – for det
er ting i emning! Etter foredraget blir det høve til
å prøve ulike lesebrett og nettbrett. Den tidlegare
prosjektmedarbeidaren for Nynorske Litteraturdagar,
sit no i prosjektgruppa for det nasjonale
e-bokprosjektet E-lån (http://ebok.dbib.no/)

Ebok på NL 2011

Notater:

Slide 1: Hei e-boka! Kjem du snart?

Slide 2: Om meg

Mitt navn er Petter von Krogh

Rådgiver ved Buskerud fylkesbibliotek . Årets bibliotek

Sitter i prosjektgruppa for det nasjonale prosjektet «E-LÅN»

Et pilotprosjekt kal finne ut om bibliotekenes rolle i en e-hverdag

Slide 3: Litt grunnleggende

Slide 4: Hva er ebøker?

Slide 5: Hva er et lesebrett?

E-blekk, sollys ingen hindring, Veldig bra batteritid, trenger belysning

Slide 7: Hva er et nettbrett?

  • MFD – Det enkleste og mest behagelige måten å kjøpe/lese på.
  • Baklys – «dataskjerm» med berøring
  • Det er to som kjemper om kundenes gunst: Google og Apple med Android og iOS.
  • Dette er de samme operativsystemene som Smart-telefonene har -dvs. De er også nettbrett, men mindre.
  • Eller nettbrettene er store telefoner…
  • Her kommer bildebøker til sin rett (vise Karsten og Petra app’en). Man kan også utvide konseptet – se neikop og jakob – lyd, touch osv.
  • Undersøkelser at folk leser mer enn de gjorde før de begynte å lese på slike nettbrett.
  • Det er nettbrettene som kommer til å gjøre at e-boka vokser raskere og raskere
  • Unge idag er vant til skjermer ikke papir slik som før.

Slide 8: Nettbrett – FOTOS

Kommentere de ulike nettbrettene litt

Slide 9: App

  • Program
  • Forenkler prosess
  • Snevrer inn – positivt negativt
  • Kommer tilbake til apps senere

Slide 10: Kjem du snart?

Noen synes kanskje det er litt dårlig gjort å spørre om e-boka kommer snart. Den er jo kommet. På en måte.

E-boka har vært teknologisk mulig i over ti år, nettbrettene også, men den kommersielle suksessen har uteblitt fordi Papiralternativet har vært så mye bedre.

Slide 11: Ja, E-boka kommer

  • Ja, En indikasjon på dette er jo blant annet samlaget sin forside som prydes av Jakop og Neikop – app’en. Mye buzz rundt e-bok. Vi merker det med e-lån også, e-bok selger seg sjøl som sak.
  • Amazon Kindle/Amazon.com en enorm suksess
  • Selger flere e-bøker enn papir, og flere Kindle enn hardbacks
  • Prosentandelen øker stadig (Salget av p-bøker øker faktisk også) (USA)
  • Billig!
  • Kjapt!

Slide 12: Undersøkelse fra USA

Det kom en ny undersøkelse fra USA nå i oktober og den viser at1/6 amerikanere leser e-bøker. Det er en dobling siden 2010.

Vi ser også at det er mange storkonsumenter som bruker e-bøker.

Eirik Newth skrev om denne undersøkelsen på bloggen sin, og fikk følgende kommentar:

Slide 13: Vil e-boka erstatte p-boka?

Slide 14: Nei, e-boka vil ikke erstatte p-boka ennå

  • Nei, p-boka har fremdeles per se noen kvaliteter som ikke e-boka har
  • Først en tilleggskanal – slik som nå. Papir er hovedformatet
  • Lever godt side om side pr idag, men styrkeforholdet er inne i en naturlig endring. AKKURAT som resten av samfunnet i informasjonsalderen/e-alderen vi er inne i.
  • Den fysiske bokhylla vil alltid eksistere. Vinylplater
  • Foreløpig særlig for storkonsumenter, men med nettbrett har plutselig mange ikke-lesere også en GOD ebok-leser
  • Svaksynte har stor glede av e-boka med Zoom-mulighetene

Slide 15: Miljøvennlig?

Miljøvennlig? Om dette strides de lærde. Det er mange usikre variabler. Men på tross av at P-boka skal lages av papir fra trær, produseres med blekk og maskiner, shippes ut med lastebiler, fly og båt er likevel lesebrett/nettbrett fremskaffet ved hjelp av CO2-tunge prosesser.

Det kommer stadig nye versjoner..


Er man en ivrig leser vil det være mer miljøvennlig å gå for e-bøker.

Men man reiser ikke til sjappa, men sitte rhjemme: les: mange usikre variabler

Vi trenger ikke alle boksjappene,

Slide 16: Papir vs. E-bok Tankekart

Bruke 3 minutter på å lage et tankekart sammen med salen

Pros/Cons til tankekart – mine stikkord:

Tradisjon

Pris produksjon, pris ut

Umiddelbar

Udefinerbar aura på p-bøker

Tilgang

Utvalg

Miljø

17. E-bok i Norge

E-lånsprosjektet i Drammen, stadig flere bibliotek snuser på og tilbyr e-bøker

Amazon

Utvalget av norske bøker er ikke godt nok enda

En god teknologisk løsning mangler

Et godt samarbeid mangler. De store forlagene satser alt på bokskya, mens de små går inn i iBookstore – 289 titler på norsk i dag

Det er mye lettere og hyggeligere å være iBookstore eller Amazon – kunde enn Bokskya-kunde slik det er i dag – men ikke hvis du skal ha norske bøker

Og det er enkel tilgang som gjør at folk velger e-bok

Piratkopierings-trussel:

NRK-Beta Doktrinen – å være beste tilbyder av eget materiale gjelder.

Slide 18: Bokskya

Slide 19: App-bøker

Slide 20: Bokhylla.no

Nasjonalbiblioteket

48.000 bøker fra 1990-tallet

.pdf

Slide 21: Men kan vi ikke bare…

Slide 22: Intrikat system/bransje

Det er så mange aktører og tekniske løsninger

Det segregerende internett

Det ekskluderende internett

Problemer som i wikipedia, som i Facebook – sensur/manipulering

Mulitnasjonale konsern

Kan strekke økonomiske satsninger og tilbud til sluttbruker langt – subsidierte brett og bøker for å fange brukere – Amazon feks med supertilbud og sykt lavt prisede brett.

Norsk utkonkurreres av engfelsk inntil videre

289 norske bøker på Ibookstore idag

Alle de store forlagene i Norge eier bokhandlere også. Dermed tas forhandlerleddet med inn i vurderingene de gjør…

Men vi trenger jo boksjappene: Amazon Showroom

App-bøkene er med på en fragmentering

Stort marked for den som greier samle alt

De store konsernene kan lene seg på veldig store markeder som garanterer mye større salgstall

Ledende i teknologiutviklingen, og tar STOR fortjeneste på alle solgte bøker

Slide 23: Sist men ikke minst

Språkdimensjonen er veldig viktig.

Nordmenn leser veldig bra engelsk

Vi trenger et norsk tilbud som er på høyde, og vi trenger det ganske så fort.

Slide 24: Takk for oppmerksomheten!

Kontakt meg gjerne om dere vil

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s